”En optimist er et menneske som uten penger i lommen bestiller østers, i håp om å kunne betale regningen med perlene han finner”
– Ugo Tognazzi

Løpesett som en Caprino figur
Det er nesten utilgivelig å tape to poeng i denne kampen. Fana er et lag som sliter og de gulblå skal vinne slike kamper. Det går mye opp og ned i fotballverden, men Fyllingen er et skoleeksempel. Fra og vinne suverent mot Hovding går pendelen motsatt vei mot Fana.
Fy på labben sier jeg bare. Denne sesongen skulle bære frukter. Det er klinkende klart at modningen lar vente på seg. Kahrs putter på en svak dag. Han er derimot en av de viktigste spillerne for de gulblå i år også. Der Spielfuhrer scorer jevnt og trutt slik som han alltid har gjort. Når det gjelder bakover på banen ser det være ut. Fyllingen slipper inn alt for mange mål. Målvaktene til Fyllingen må nok ta del i skylden. Torry og Andreas er totalt sett gode keepere. Problemet tror jeg sitter i venstre del av lillehjernen. I det såkalte angstsenteret også kalt hyppofysus delerius er det total kaos. Det virker som om de bare venter på neste tabbe. Vaselinhanskene er blitt deres nemesis. Hva kan gjøres for at tabbekvoten som til nå er på høyden med fiskekvotene i Barenshavet skal ende. Enhver hobbypsykolog ser at noe bør gjøres. Jeg tror at det viktigste for laget er at alle uansett må stå samlet. Parallelt må trenerne sammen med målvaktene jobbe for å bygge opp selvtilliten. Skal Fyllingen et steg videre må vi ha målvakter som driter i om de gjør en tabbe. Alle gjør tabber fra tid til annen. Hovedmålet må bli at dette ikke preger en så mye at det gjøres flere.
Hyggelig var det også at Karius og Baktus verste fiende – Almeland – puttet mot gamle lagkamerater. Hans løpestil minner litt om en Ivo Caprino figur, men gudene skal vite at han i alle fall løper. Totalt sett er det innmari skuffende å ikke ta alle tre poengene mot Fana.