Supporterhilsen fra Solberget,
et dalenlag, Fyllingen!

Seier mot Klepp!

Fyllingen klarte endelig å overvinne Klepp-komplekset som har preget laget de siste sesongene, kanskje mye fordi Klepp nå faktisk er å regne som et topplag, trygt plassert på øvre halvdel som de er. Det som er mindre gledelig er at Solberget sliter hardt med å rekruttere folk til kamper, noe som igjen viste seg i styrtregnet mot sauebøndene.

Ikke siden Brann 2-kampen i serieåpningen har Solberget sagt seg ordentlig fornøyd med innsatsen på tribunen, og mot Klepp skulle det heller ikke bli slik. Det så lenge lovende ut da Bernard Walle truet med seg samtlige av de som skulle motta premie for kalendersalget opp til Solberget, og vi mønstret tre rekker med unge supportere kledd i Fyllingen-farger. Dommeren blåste kampen i gang, og de første begynte å sette seg ned. Når man så etter pause kom tilbake for å se 2. omgang, var halve Solberget forduftet, og tilbake stod åtte-ni stykker som gjorde det de kunne for å ikke bli ødelagt av regnet, som naturligvis må ta litt av skylden for at vi ikke ble så mange som vi hadde ønsket.

Hvis vi skal snakke om kampen, handlet den for det meste om tre ting. Frykten for at Klepp skulle stikke av med poeng fra Varden for endte gang da de gikk opp til 1-0, hårfrisyren til Torry Drange (det var vel egentlig ingen frisyre…), og kanonen til Lasse Kahrs. Maken til mål på Varden Amfi har vel aldri blitt scoret. Ingen av de 45 (!) tilskuerne trodde de så sine egne øyne da veteranen fyrte til fra skrått hold og nærmere 40 meter, et skudd som steg hele veien opp i vinkelen, og som sannsynligvis hadde fått det til å synge skikkelig i kirkeklokkene hvis ikke målet hadde stått der. Men det gjorde det jo.

Viktig med tre poeng, men vær alltid skjerpet når Klepp står på motsatt halvdel. Hvis ikke går det galt!

Supporterhilsen,
Solberget