Fyllingen spilte ball, mens Fana forsøkte med enkle virkemidler. Til syvende og sist fikk gultrøyene halt i land en meget fortjent seier. Lagleder Kim Bruuns 34-12 i avslutningsstatistikk - favør gultrøyene - fortalte samtidig at resultatet 4-2 nok var i knappeste laget.

----------

Av Jan-Henrik Børslid 10.05.04

Kampbildet på Liland kunstgress var preget av kulturkrasjen mellom to spillestiler. Fyllingen forsøkte å holde høyt balltempo og være spillende gjennom midtbanen, og spesielt på gultrøyenes venstreside kombinerte man gjentatte ganger med Amund Myrseth, Jan-Henrik Børslid og Torbjørn Birkeland. I nest siste fase ble det imidlertid ofte for upresist, slik at det store overtaket i banespill ikke førte til et like stort overtall i store sjanser.

Fana var på sin side kyniske og tro til lange baller fra keeper og 2-3 løpsvillige spillere på topp. De gangene Fyllingen hadde avsluttet sine angrep og lå høyt i banen med mange spillere, kom det stadige 80-meters utspill fra keeper som tidvis skapte problemer for gultrøyenes bakerste forsvarsrekke.

Store sjanser
Børslid hadde kampens første store sjanse, men avslutningen ble for enkel og gikk til side for mål fra vel 16 meters hold. Deretter avsluttet Almeland på hel volley etter et Myrseth-legg, men ballen gikk i stolpen. Birkeland fyrte også løs, men keeper fikk avverget. Etter et klassisk ”milkast” fra Per Ove Gullachsen var det imidlertid klart for en velfortjent ledelse. Lasse Kahrs kranglet ballen over målstreken etter at hjemmelagets keeper hadde gitt retur i egen femmeter - 1-0.

Med hull på byllen trodde nok de fleste at gultrøyene skulle overkjøre sine motstandere, men slik gikk det ikke. Fana var farlige på lange innkast, og storvokste Christian Vange raget høyest da han stusset et av disse over en utmanøvrert Torry Drange og i mål. Drange ropte på frispark, men kampens høyst middelmådige dommer fikk aldri med seg kroppstaklingen en Fana-spiller satte i burvokteren før avslutningen kom - trolig et innøvet trekk…

Blodig urettferdig
Nå fikk Fyllingen seg en støkk i livet. Fotball er ikke alltid rettferdig, og det var denne magefølelsen de elleve blå-gule tok med seg til en ellers velfortjent pause.

Andre omgang startet på verst tenkelig måte. Bare åtte minutter var spilt da en Fana-spiller gikk alt for enkelt i bakken. Pipeblåseren var sikker i sin sak, til de blå-gules ubeskrivelige forbauselse, og langet ut mot straffemerket. 2-1 var blodig urettferdig, men Fana viste noe av grunnen til at laget var ubeseiret etter tre serierunder og en cup-runde. Effektiviteten var i alle fall upåklagelig god for hjemmelagets del.

Herfra og inn var det stort sett transportetappe. Ronny Farstad brant straffespark på en for ham noe svak dag. Likevel må det ha vært godt for den alltid så stødige midtbanegeneralen å se laget heve seg omkring ham. På overtid fikk Hellesø sin mulighet til å putte sin andre for dagen. Superreservens avslutning traff imidlertid stolpen bak en utrustende keeper, og Birkeland fanget opp returen til en meget fortjent 4-2 seier.

Lagleder Kim Bruun noterte seg følgende statistikker som gir et inntrykk av hvordan kampen totalt sett forløp da Fyllingen leverte årsbeste på Liland kunstgress.